Ragni Piene

Ragni er professor. Hun er den første kvinne som ble tildelt tittelen professor i matematikk ved UiO. 

Portrett av Ragni Piene

Ragni Piene

Foto: Noel Tovia Matoff

- Hva var det som inspirerte deg til å studere matematikk, og hvordan/når visste du at matematikk var noe for deg?

Faren min var utdannet matematiker, han studerte i Oslo, København og Göttingen - etter det ble han gymnaslektor og senere rektor for Pedagogisk Seminar. Så i motsetning til mange, visste jeg alltid at matematiker var noe man kunne bli. Som barn “deltok” jeg i International Congress of Mathematicians i Edinburgh i 1958!

På skolen syntes jeg matematikk var morsomt og nokså lett, men det var ikke opplagt at jeg skulle studere matematikk på universitetet, det var andre ting som jeg også tenkte på. Men så ble det matematikk, “by default”. 

- Hvordan var veien dit du er i dag?

Samtidig med matematikk og statistikk studerte jeg også filosofi et år og tenkte på logikk som en mulighet, men fant ut at algebra og geometri var mye mer spennende. Etter cand. mag. (bachelor) studerte jeg i Paris et år. Det var et viktig år - jeg ble fascinert av algebraisk geometri, men også litt skremt av hvor mye mer de franske studentene kunne. Etter å ha tatt hovedfag (master) i Oslo var jeg det som het vitenskapelig assistent. Det var ikke noe PhD-program i Norge den gangen, og jeg ble oppmuntret til å dra til Massachusetts Institute of Technology (MIT) for å ta en PhD der. Etter PhD var jeg et år til ved MIT, så i Oslo, Paris og Stockholm før jeg søkte, og fikk, en førsteamanuensisstilling ved UiO. I 1987 ble jeg professor der, som den første kvinne i instituttets historie.

- Hva vil du si til dem som lurer på hva man kan gjøre som matematiker?

Det er veldig mye man kan gjøre med en utdanning i matematikk. I tillegg til de tradisjonelle yrkene - skolelærer, lærer/forsker ved universiteter eller høyskoler, jobber i bank og forsikringsselskaper - har den raske utviklingen av teknologi og data åpnet opp utrolig mange nye muligheter. Det er jo ikke slik at maskinene overtar for oss, det er vi som må programmere maskinene og utvikle matematikken som ligger bak, og lage modeller - geometrisk modellering, modellering av smittespredning, og andre anvendelser innen medisin, finans, ... Studentene som tar mastergrad eller PhD hos oss har ingen problemer med å få seg jobb!

- Hva vil du si til dem som lurer på om matematikk er en karrierevei for dem?

Hvis du i løpet av bachelorstudiene trives med matematikk, føler at du får det til og at det er lystbetont, så ta en mastergrad! I løpet av masterstudiet vil du finne ut mer om hva du kan tenke deg å gjøre videre og hvilke muligheter du har.

- Hvilke utfordringer møtte du på veien? Ville du gjort noe annerledes?

Jeg tror jeg har vært ganske heldig og priviligert på mange måter. For det første kommer jeg fra en akademisk familie, og med en far som var matematiker og pedagog (og som kjente alle lærerne mine, både på gymnaset og på universitetet). Jeg har hatt gode lærere og ble aldri selv møtt med “jenter er ikke så gode i matematikk”-holdningen (men jeg kjenner andre som ble det). Utfordringene har kanskje vært varianter av impostor-syndromet: når jeg ville bli avslørt, usikkerhet om jeg ville klare det, om jeg var god nok, og om jeg ville få jobb (etter at jeg omsider skjønte at jeg gjerne ville ha en stilling på et universitet). Det er sikkert mye jeg kunne gjort annerledes, men det blir bare kontrafaktiske spekulasjoner som ikke er så interessante.

- Hvilke positive opplevelser har matematikk gitt deg? 

Gleden over å se et mønster, få til et bevis, forstå en sammenheng eller helhet. Undervisning og samarbeid med studenter. Det internasjonale aspektet: “matematikk har ingen grenser”. Kolleger og konferanser over hele verden!

Jeg har også hatt gleden av å være med Executive Committee for International Mathematical Union i åtte år (som første kvinne noensinne), deretter fire år i deres Commission for Developing Countries - og jeg var leder av Abel-komiteen i fire år. Og jeg har vært med i den vitenskapelige komiteen til CIMPA (som arrangerer forskningsskoler og andre programmer i utviklingsland), og er nå leder for den vitenskapelige komiteen til Fondation Mathématique Jacques Hadamard (som er en sammenslutning av alle matematiske institutter i Paris-Saclay-området, nylig kåret til verdens beste på Shanghai-rankingen). 

- Kvinner er underrepresentert i matematikktunge yrker. Har du ønsker som du tror kan endre på dette? I så fall, hva?
 
Da jeg begynte å studere realfag på UiO, var jentene i mindretall. Blant de vitenskapelig ansatte ved instituttet var de bare to kvinner, i statistikk, men ingen i matematikk. (Faktisk har jeg aldri hatt kvinner som forelesere i matematikk - ikke ved UiO, ikke i Paris, ikke ved MIT …)  Vi hadde vel den gangen en tro på at ting ville forandre seg etter hvert, men det har gått utrolig langsomt. Situasjonen på jus og medisin den gangen var som på realfag, men der har det jo endret seg betydelig (selv om de fleste jus- og medisin-professorer fortsatt er menn). “Alle” er jo opptatt av dette problemet nå, og man snakker og utreder og tenker, men det skjer ikke så mye i praksis. 

Hovedproblemet er rekrutteringen, det at så få kvinner velger matematiske fag, ikke at de blir systematisk diskriminert ved ansettelser (selv om det også kan forekomme). Da jeg var PhD-student på MIT, kom jeg i kontakt med Association for Women in Mathematics, som såvidt hadde kommet i gang. Noen år senere var jeg med på å starte European Women in Mathematics, som har vokst til en stor og aktiv organisasjon - til tross for at vi kanskje trodde at den ville overflødiggjøre seg selv etter hvert.

Publisert 23. sep. 2021 10:13 - Sist endret 21. apr. 2022 08:17