Nadia Larsen

Nadia oppdaget gleden ved å drive med matematikk allerede på barneskolen og gjennom treningsleire i matematikk der hun vokste opp. Hun er i dag professor ved UiO.

 

Portrett av Nadia Larsen

Nadia Larsen

Jeg er professor på matematisk institutt ved UiO. Innen matematikken jobber jeg i feltet operatoralgebra, som tross navnet er mer i retning av analyse enn algebra, og har opphav i visionært arbeid til John von Neumann fra 1940-årene knyttet mot kvantemekanikk og kvantefeltteori.

At jeg likte matematikk oppdaget jeg allerede på barneskolen i Bukarest, Romania, hvor jeg vokste opp, og fikk senere bekreftet blant annet ved deltakelse i matematikk-konkurranser. Jeg likte veldig godt såkalte treningsøkter i matte, arrangert på skolen eller i regi av universitetet i Bukarest, som gjerne fant sted på lørdager, eller i ferieperiodene. Jeg trente også tennis, men det var matte jeg brukte det meste av min fritid på. Jeg hadde fantastiske og inspirerende lærere, ikke minst fikk jeg støtte fra min fars onkel, som hadde vært professor i geometri ved universitetet i Bukarest.

Når det gjelder hvordan jeg ble professor i matematikk, er den komprimerte historien slik: jeg dro til København som utvekslingsstudent under det som het TEMPUS-programmet, endte med å ta master- og PhD-grad i matematikk der, fulgte opp med 7 år med postdocstillinger i København og Oslo, og ble ansatt som førsteamanuensis ved UiO i 2008.

Mine hverdagsaktiviteter som matematiker er en blanding av forskning, undervisning, veiledning, administrasjon og kommunikasjon med kollegaer og studenter.

Til dem som lurer på hva de kan gjøre som matematiker vil jeg si at listen er lang, og heldigvis har plass til både å gruble over ting og finne ukjente sammenhenger, til å finne svar på spørsmål som kanskje lenge har motstått avklaring, til å være problemløser for konkrete "her-og-nå" spørsmål, til å lære fra seg matematikk til andre, og mye, mye mer.

Lurer man på om man vil bli matematiker, er det viktig å huske at det ikke bare er en måte å være matematiker på, så spørsmålet er heller hva slags matematiker man kunne tenke seg å bli, og kanskje også hvor langt man vil reise for å få det til, og også hvor mye tålmodighet man har.

Om jeg ville gjort ting annerledes har jeg ikke en klar formening om, da jeg ikke hadde en karriereplan med mange alternativer. Veien hit har bestått av tilsynelatende tilfeldige beslutninger, men har vært muliggjort av oppbakkingen jeg fikk fra familie, kollegaer, og hjelpsomme hyggelige mennesker i "byråkratiet". Ja, jeg har måttet fylle ut mange skjemaer, formularer og lignende i årenes løp.

Noe av det beste ved å være matematiker er å møte andre kollegaer og sammen gruble over spørsmål, finne svar, og oppleve hvordan man selv blir del av et felleskap, en slags stor familie. Man fører matematikken inn i fremtiden ved å være med i dette felleskapet. 

Er du kvinne og liker matematikk, så gi deg selv en sjanse for å lære mer matematikk,
bli dyktig til det, bli kjent med de mange mulighetene som er for å bruke matematikk, snakk med andre likesinnede, og finn ut av hva som passer best for deg. Og ikke minst, spør om hjelp og råd.

 

Publisert 23. sep. 2021 15:47 - Sist endret 21. apr. 2022 08:17