Karin Jacobsen

Karin setter pris på å jobbe sammen med andre for sammen å driver frem et forskningsresultat. Å leke, gruble, stange hodet i veggen, men sakte men sikkert, bit etter bit, få opp et bevis på tavlen synes hun er fantastisk gøy - og det blir bare bedre av å være flere om det.

portrett av Karin Jacobsen

Karin Jacobsen

Jeg har alltid likt matematikk. Begge foreldrene mine er ingeniører, og de har oppmuntret interessen min. I tillegg er en venn av familien professor, og jeg så veldig opp til henne (hun hadde et bibliotek i kjelleren!). Så da jeg var sju år og ble spurt om hva jeg ville bli, svarte jeg: "professor i matematikk eller jernbaneingeniør eller frisør". Når jeg ble større, var jeg mindre sikker. Jeg tenkte at så lenge matematikk var gøy å holde på med, kunne det ikke skade å fortsette med det. Samtidig ville jeg ha en plan B, så jeg søkte meg til sivilingeniørstudiet i Fysikk og Matematikk på NTNU. 

I det tredje året på universitetet tok jeg et kurs i abstrakt algebra, og innså at jeg både syntes det var veldig gøy, og at jeg hadde relativt lett for det. Etter mange flere år med algebra synes jeg fortsatt det er gøy, om enn ikke alltid like lett! Jeg skrev mastergraden min innen abstrakt algebra, spesifikt på kategoriteori. Det er et slags “universelt språk” for matematikk, som gjør det lettere å sammenstille resultater fra flere fagområder. Jeg jobbet (og jobber) mye med abelske og triangulerte kategorier, som dukker opp i blant annet algebra, topologi og geometri. Jeg likte fremdeles matematikk, og bestemte jeg meg for å ta en forskerutdannelse.

Jeg skrev doktorgraden ved NTNU, for da kunne jeg fortsette å jobbe med temaene fra mastergraden. Jeg var i den ganske vanlige situasjonen i matematikk at det tok omtrent hele tiden fram til doktorgraden å komme frem til forskningsfronten, men deretter kunne jeg begynne å bidra selv - og det var gøy! Etter at jeg tok doktorgraden har jeg bygget videre på den med midlertidige stillinger i Norge, Tyskland og nå i Danmark. Hvert sted har jeg lært ulike ting som har formet meg som forsker og gjort meg klarere til å få en fast stilling. Jeg har fått venner og kollegaer bokstavelig talt over hele verden, og reist til tre kontinenter så langt i jobben - i sommer kan det bli fire. 

I jobben jeg har nå bruker jeg mye av tiden min på å forske. Noen tror kanskje da at jeg bare sitter for meg selv og stirrer på et vanskelig problem, men det er ikke slik. Jeg liker veldig godt å samarbeide med andre og diskutere problemene. Så bruker jeg en god del tid på å skrive ned resultater - jeg er opptatt av at jeg skal formidle det jeg gjør på en tydelig måte. Dessuten har argumentene mine ofte hull i seg som jeg først oppdager når jeg skal skrive dem ned! 

Jeg holder foredrag om forskningen min til fagfeller, og de må forberedes grundig. Jeg veileder studenter og bruker tid på å arrangere matematiske møter og konferanser. I tillegg skal det ikke stikkes under en stol at en god del tid går med på å skrive søknader, både på jobber og forskningsmidler. Det er slik vi har organisert forskningen i vårt samfunn. Det kan være veldig frustrerende, for det betyr at mye tid og arbeid kan legges ned i en søknad som til slutt blir avslått, men det er blitt en del av jobben min.

Da er det morsommere de dagene jeg kan jobbe med andre, og vi sammen driver frem et forskningsresultat. Vi leker, vi grubler, vi stanger hodet i veggen, men sakte men sikkert, bit etter bit, får vi opp et bevis på tavlen. Det å se bitene falle på plass, at strategien du kom på faktisk fungerer, er fantastisk gøy - og det blir bare bedre av å være flere om det.

Jeg vet ikke hvor mye jeg ville gjort annerledes. Jeg kan noen ganger ønske at jeg hadde studert ren matematikk, og dermed hatt en bredere teoretisk bakgrunn. Samtidig var jeg veldig usikker på valget, og en del av det jeg har lært på ingeniørstudiet har vært praktisk siden - ikke minst programmering. En ting jeg synes det er viktig å tenke på før man velger studievei er at det er mye forskjellig  man kan gjøre med matematikk. Man trenger ikke å bli forsker! Matematikk er solid ballast å ha med seg i mange yrker, for eksempel programmering eller i læreryrket. Ikke minst, matematisk tyngde gjør at du er ettertraktet. Det kan brukes til å forme jobben og arbeidsdagen til det du ønsker deg.
 

Publisert 16. mars 2022 13:05 - Sist endret 21. apr. 2022 08:17