- Hva jobber du med?
Jeg er for tiden assisterende rektor ved Greåker vidergående skole, en kombinert skole med ca 1200 elever. Ved siden av er jeg lærebokforfatter og bidrar i forfatterteamet til Maximum, et verk for ungdomstrinnet på Gydendal.
- Hva var det som inspirerte deg til å studere matematikk, og hvordan/når visste du at matematikk var noe for deg?
Jeg ble nok sterkt påvirket av to eldre brødre i oppveksten. Begge studerte matematikk da jeg var barn, og samtalene i hjemmet bar preg av både matematikkfaget og ulike naturvitenskapelige fenomener. Som student valgte jeg likevel å satse sterkest på biologifaget, blant annet fordi jeg ikke ønsket å bli sammenliknet med mine to eldre søsken. Jeg tok likevel mer matematikk enn det som var vanlig for biologistudentene den gangen og sikret meg undervisningskompetanse i faget. Jeg har alltid likt å undervise matematikk, og i 1997 deltok jeg på Nordisk matematikklærerkonferanse i Nordfjordeid, der Landslaget for matematikk i skolen ble stiftet. Det ble et vendepunkt for meg å få dypere innsikt i matematikkdidaktisk teori, og derfra har interessen for både læring i faget og faget selv vokst frem.
- Hvordan var veien dit du er i dag?
Etter opplevelsen i 1997 ble jeg gradvis mer engasjert i LAMIS, både i lokallaget og sentralt. En periode var jeg også ressursperson for Matematikksenteret og bidro med flere kursrekker og på ulike konferanser og seminarer for matematikklærere. Jeg ble også noe engasjert av Høgskolen i Østfold til liknende oppdrag. Bekjentskapene i matematikkmiljøet førte meg etter hvert til Gyldendal, og fra 2009 til i dag har jeg lagt ervervet kunnskap og erfaring inn i et omfattende matematikkverk, der vi hele tiden søker å være oppdatert og i tråd med både didaktisk forskning og gjeldende forskrifter.
- Hvordan bruker du matematikk som en del av jobben din?
I den daglige jobben i skolen bruker jeg nok ikke den mest avanserte matematikken, men det er mye «hverdagsregning». Det gjelder både økonomi, timetall og stillingsprosenter. Selv om vi har gode digitale hjelpemidler i hverdagen, er det nyttig med god tallforståelse og en del overslag som bidrar til kvalitetssikring av arbeidet. Jeg får jo naturlig nok bruk for matematikken når jeg underviser og når jeg skriver lærebok. Ellers synes jeg at matematikken har en egenverdi, og jeg trenger egentlig ikke å ha bruk for den for å ha glede av den.
- Hva består jobbhverdagen din av?
I min jobbhverdag er jeg rektors stedfortreder dersom hun er fraværende, ellers er jeg skoleårsplanlegger. Det innebærer at jeg har hovedansvar for datakvaliteten i det skoleadministrative systemet, for opplæring og veiledning av andre i dette. Jeg kvalitetssikrer oppsett av lærerstillinger, legger timeplan, innhenter elevers fagvalg og en rekke andre arbeidsoppgaver liknende dette. Jeg er for tiden frikjøpt fra undervisningsdelen av stillingen for å bidra med utvikling av det systemet jeg selv jobber i, men kommer nok tilbake til ca 30% undervisning, da i matematikk, om et år eller to. Bokskrivingen med tilhørende markesdførings- og profileringstiltak spiser en del av fritiden og bidrar til at jeg holder kontakten med deler av det matematikkdidaktiske miljøet.
- Hva vil du si til dem som lurer på hva man kan gjøre som matematiker?
Matematikere er rett og slett anvendelige folk. Noen blir forskere i eget fagfelt. Grunnforskning innen matematikk danner plattform for forskning innen mange andre fag, som blant annet informasjonsteknologi, fysikk, medisin, meteorologi osv. Lista er lang. Forskningsmiljøer finnes både innen offentlig og privat sektor, og det er globale jobbmuligheter. Om ikke du blir forsker, vil det alltid være bruk for stødige matematikklærere som er glade i faget og dermed blir trygge rollemodeller for elever og studenter i alle skoleslag og aldersgrupper.
- Hva vil du si til dem som lurer på om matematikk er en karrierevei for dem?
Hvis du opplever glede ved å lære mer matematikk og har stamina til å stå i det når det butter litt, så er det bare å sette i gang. Du har alltid bruk for matematikk, enten det er dette faget du satser fullt og helt på, eller du bruker det som et verktøyfag på vei til andre realfaglige yrker. Og om du tenker deg å bli lærer, vil du være mer attraktiv for arbeidsgiver med undervisningskompetanse i matematikk enn uten, for alle elever skal ha matematikkundervisning.
- Hvilke utfordringer møtte du på veien? Ville du gjort noe annerledes?
Jeg kan ikke si at jeg har møtt spesielle utfordringer som tilsier at noe skulle vært gjort annerledes. Jeg er glad for at jeg valgte å ta mer matematikk enn nødvendig den gangen jeg var biologistudent. Det er vel heller slik at jeg hadde kommet til å angre om jeg ikke hadde gjort det.
- Hvilke positive opplevelser har matematikk gitt deg? Kan du plukke ut en favorittepisode/favorittopplevelse?
Det er mange både små og store positive opplevelser. Å oppleve at elever utvikler seg, får dypere forståelse og mestrer nye deler av faget er nok det viktigste. Å være en del av et fagmiljø har også vært udelt positivt. Hvis jeg skal plukke fram en favoritthendelse, så er nok det fra 2003, da jeg hadde med en 9. klasse i KappAbel, og de vant konkurransen. Å sitte i en kinosal i Arendal og observere hvordan flinke elever angrep oppgave for oppgave i finalen på en konstruktiv måte, hadde et godt samspill og beholdt roen, var stort. Elevene gjorde jobben, men det ga også meg en trygghet for at vi hadde gjort mye riktig sammen i forkant. Det var selvfølgelig også en stor opplevelse å motta Holmboeprisen i 2006.
- Kvinner er underrepresentert i matematikktunge yrker. Har du ønsker som du tror kan endre på dette? I så fall, hva?
Først og fremst må alle vi kvinner som er glade i faget våge å stå fram som rollemodeller. Vi må vise at matematikk er grunnlaget for forskning og utvikling som kan og må bringe verden til et bedre sted. Det gjelder for eksempel forskning på klima og miljø, medisin og økonomi. Hvis vi skal nå bærekraftmålene må det endring til. Å kunne lage modeller og forstå slike er vesentlig for valg av retning. Uten matematikk à ingen modeller à ingen forståelse à ingen utvikling. Vi må få fram det aspektet at matematikk derfor også er et viktig grunnlag for at vi skal kunne ivareta verdier som likeverd, omsorg og livskvalitet for oss og kommende generasjoner.