Elisabeth Aksnes

Elisabeth er rektor på Sørbø skole. I 2008 vant hun Holmobeprisen. Prisen er oppkalt etter Niels Henrik Abels lærer, og har som formål å belønne god undervisning i matematikk. 

portrett av Elisabeth Aksnes som sitter på en stein ute i naturen

Elisabeth Aksnes

- Hva jobber du med?
Jeg jobber i dag som rektor på Sørbø skole i Sandnes kommune. Dette er en 1-7 skole med cirka 500 elever. 

- Hva var det som inspirerte deg til å studere matematikk, og hvordan/når visste du at matematikk var noe for deg?
Jeg har alltid likt matematikk som fag. På skolen likte jeg godt fag der det var regler og system jeg kunne følge. På videregående skole gikk jeg det som da het naturfagslinja og hadde matematikk alle tre årene. 
Da jeg studerte tok jeg matematikk på lærerhøyskolen i Bergen. Der hadde jeg Stig Mellin Olsen og Marit Johnsen Høines som lærere. Disse inspirerte meg til å tenke annerledes om faget enn jeg hadde vært vant med. Vi skulle ta utgangspunkt i elevenes erfaringer, bruke det de hadde med seg inn i skolen, og så bygge videre på dette. 
Dette var og første gang jeg opplevde matematikkfaget som frustrerende. På lærerutdanningen måtte vi begrunne og finne ut hvorfor vi kunne bruke ulike formler, jeg ville helst bare bruke formlene. 

- Hvordan var veien dit du er i dag?
De første årene jeg var lærer, var jeg nok en ganske tradisjonell matematikklærer. 
Etter hvert startet jeg som lærer på Bryne skule. Der hadde jeg to kollegaer, Kari Lunde og Oddveig Schjelderup, som hadde begynt å tenke annerledes om matematikkfaget. 
De trengte en mellomtrinnslærer med på laget med mål om å få til en mer meningsfull og variert undervisning for elevene. 
Vi fikk lov av rektor, Berit Ree Magnussen, til å prøve ut våre ideer. Skolen gikk til innkjøp av mye konkretiseringsmateriell, vi reiste på studieturer til skoler som hadde endret sin praksis. 
På bakgrunn av dette tok jeg sats og gjorde mye annerledes enn jeg hadde gjort tidligere. 
Det ble viktig for meg at elevene skulle komme med en forventing til timene om at her skjedde det noe positivt. Jeg brukte matematikkboka som et eksempel på et eksempel for å engasjere elevene, for å få til mer variasjon i timene. Dersom det i matematikkboka var oppgaver relatert til f.eks. fisking, endret jeg konteksten i oppgavene slik at mine elever kunne bruke sine egne erfaringer inn i skolematematikken. På den måten ble matematikken relevant og engasjerende for elevene.

Matematikk ble et fag elevene gledet seg til å ha, og dess mer glød jeg så hos elevene, dess kjekkere ble det å undervise i faget. 
Etter hvert kom jeg i kontakt med matematikksenteret og ble ressursperson i en liten stillingsprosent. Gjennom matematikksenteret fikk jeg mye faglig påfyll, jeg reiste rundt og holdt kurs og jeg kom i kontakt med andre matematikkinteresserte lærere. I tillegg var jeg aktiv i Lamis. 
Jeg vant Holmeboeprisen i 2008, og høsten 2008 ble jeg inspektør på Bryne skule og etter hvert rektor. 

I den rollen fikk jeg være med på å inspirere og påvirke matematikkundervisningen på Bryne. 
Høsten 2018 startet jeg som rektor i nåværende jobb. Jeg har fremdeles et stort engasjement for faget. Dette vil jeg ta med meg inn i arbeidet med matematikkplanene på Sørbø skole. 

- Hvilke positive opplevelser har matematikk gitt deg? Kan du plukke ut en favorittepisode/favorittopplevelse?
Jeg må nok her trekke fram da jeg vant Holmeboeprisen. Dette var svært overraskende, men også kjekt å bli satt pris på. Det var prisutdeling i Oslo, jeg og mannen min fikk være med på middag på Akershus festning der vinneren av Abelprisen ble satt pris på. 

- Kvinner er underrepresentert i matematikktunge yrker. Har du ønsker som du tror kan endre på dette? I så fall, hva?
Jeg tror det må løftes fram  kvinnelige matematikklærere som kan være gode forbilder. I tillegg bør det satses på jentedager der jenter får mulighet til å møte kvinner som arbeider i yrker som er matematikktunge. 
 

Publisert 25. apr. 2022 08:36 - Sist endret 25. apr. 2022 08:36